Høst ved Strømsdammen

Sikre passord

På Mozilla fant jeg en artikkel om en måte å lage sikre passord på og ikke minst; knytte dem til nettsteder på. Kort oversatt:

1. Velg en en setning som du kjenner godt; som " Operaen er bygget av hvit marmor"
2. Bruk første bokstav fra hvert ord: 0ebahM (byttet ut O med 0, de likner jo og lot en bokstav være stor)
3. La til spesialtegn: #0ebahM:
4. Bruk passordet flere steder ved å legge til noe før eller etter som har med nettsiden å gjøre. fBk for Facebook, twI for Twitter osv : fB#0ebahM: eller #0ebahM:fB. Veksle mellom store og små bokstaver i dette tillegget eller lag din egen regel

!00% sikkert blir det aldri. Det skal jo også være lett og raskt å skrive. Prøv deg frem  og finn din fremgangsmåte. Richard Milevski har mer om passord på sin blogg

Mer om passord

Ettersom jeg nå er kommet et stykke på vei med alle elevene som skal skifte og lære om passord, har jeg også søkt etter nettsteder der man kan teste passord. Jeg tenkte at det var aktiviserende for elevene å prøve ulike versjoner av samme passord og se hvordan programmet bedømte forandringene.
Det beste nettstedet jeg har funnet til nå for det bruk er Passwordmeter fordi du kan velge om du vil se passordet med bokstaver eller *******. Slik kan elevene bytte ut små bokstaver med store, sette inn spesialtegn og tall og prøve med og uten tall og bokstaver i vanlig rekkefølge (f.eks 2345, ghijk) bl.a. og se hvordan passordets styrke endrer seg.

Jeg fant en del andre steder som kan brukes til å teste passordene dine (dvs. noen som ligner og er konstruert på samme måte er det best å bruke i følge en EDB-sjef ). Det svenske  post og teletilsynet sier det rett ut på sin side "Skriv inte dina riktige løsenord".

Prøv selv på

• Microsoft
• PTS Testa løsenord
• Passwordmeter
• Test your password
• Gmail  Du kan teste uten å opprette konto
• Hvor lang tid vil det ta å knekke ditt passord?

Jeg prøvde samme passord på hver av disse sidene, inspirert av dette blogginnlegget. Er de så ulike? Jeg fikk ulike styrkegrader i retur. Gmail virket svakest. Passord med bare små bokstaver var sterke!

Jeg var også innom en del artikler om emnet, les selv både råd og advarsler. Dagbladet, Computerworld og Klikk.

Kanskje man heller skulle bruke en safe som tar vare på alle passord og som man kan låse opp med et passord. Ikke lag det så vrient at du glemmer det. Så unngår man kanskje at passordene minsker i kompleksitet når passordene øker i mengde, som noen hevder. Tenk etter, stemmer det for deg?

Den store passordskiftedagen

blir nå i august når elevene kommer tilbake etter ferien. I svenske pc-world fant jeg noen tips for å lage gode passord. Jeg har plukket ut noen som jeg syns fungerer for meg og håper de kan være til hjelp for deg når du skifter passordene dine, for det gjør du vel med jevne mellomrom !

• Når du lager mange nye passord, hent dem fra et tema som interesserer deg nå og som ikke andre kjenner til. Da betyr det noe for deg og blir enklere å huske og variere.
• Tenk vanskelighetsgrad i forhold til hvor katastrofalt det ville være om noen knekket passordet. En type passord for viktige sider og en annen type for ikke så viktige sider og ...
• Husk at du ofte må oppgi passordet hvis du vil at sosiale sider som twitter, facebook, tweedeck, småprogrammer på mobil, dlvr.it, skal samarbeide.
• Putt inn noen personlige ting som ikke er kjent for andre i tillegg. Det gjør at passordet betyr noe for deg og er lettere å huske.
• Ikke bruk ting som "alle" forbinder med deg som navn på familiemedlemmer, inkl. kjæledyr, venner, kolleger, arbeidssted, adresse m.m.
• Minst 8 tegn
• Bland store og små bokstaver og tall, bruk stor bokstav der den ikke er ventet, f.eks. ikke i starten av ord.
• Sett inn spesielle tegn i stedet for noen av bokstavene som de som finnes på toppen av talltastene.
• Tall og tegn kan erstatte bokstaver: de kan ligne i utseende eller i uttale.
• Bruk et annet språk enn norsk. Skriv det slik du uttaler det på norsk.
• Stave ord baklengs og endre noen av tegnene.
• Bruke deler av låttekster, artister, forfattere, kunstnere, kunstverk, deler av boktekster, f.eks første bokstav i hvert ord og så fikse på bokstavene slik som beskrevet ovenfor. 
• Lag en egen forkortelse av navn på ting som betyr noe for deg.
• Ikke bruk alt dette, da husker du ikke passordene. Men kanskje du da trenger et program som husker alle passordene for deg slik at du bare må huske ett for å få fylt ut dine passord. Mange nettlesere har en slik funksjon. Det finnes også programmer som lager passord for deg.

Test passordet (eller et tilsvarende, man vet jo aldri!) på et passordteststed f.eks. hos Microsoft.
Der kan du også eksperimentere med passord du bare finner på der og da og se hvilken sikkerhet de gir før du begynner å utarbeide dine egne passord.

Evernote

Jeg vil gjerne ta vare på opplegg for timer dvs det jeg skriver på tavlen/ skjermen før timen og slik at elevene ser hva som skal skje og målene for timen og dagen.
Fullstendige opplegg bruker jeg Dropbox til, men Evernote ser ut til  passe godt fordi jeg kan synkronisere notatene og legge til nettsteder og dokumenter. Det da enkelt å klippe og lime over i Stickies for så å sette dem på skrivebordet slik at elevene ser dem når de kommer inn til timen.
Ved god bruk av tagging og notebooks vil Evernote organisere notatene slik at det er lett å finne frem til hva jeg gjorde for noen uker siden, hva jeg kan tenke meg å ha i bloggen, hva jeg har gjort på 4.trinn i et fag og slik lettere se og få oversikt over skoleåret.
Jeg laget en notebook for Nye klipp som alt nytt havner i. Så kan jeg redigere notatet til riktig notebook og sette på passende tagger.
Om det er lurest med mange notebooks eller mange tagger? Hvis en tagg får mange notater vil jeg opprette en notebook for taggen, tror jeg.
Til nå har jeg notater som er skjermklipp og notater som jeg har skrevet selv og notater med nettadresser. Bilder kan også limes inn eller sendes fra mobil eller e-post. Hver Evernote har sin egen e-postadresse.
Litt ute i det skoleåret som begynner nå, får jeg se om jeg klarer å bruke Evernote slik som jeg tror det går an.

PS Nevnte jeg at det er gratis!

Kart i skolen - ny nettside

For en stund siden kom jeg over en beta-utgave av denne siden.(Beta= ikke helt ferdig, noe ustabil, kan  endres). Nå er den ferdig med mange interessante muligheter. Der kan du finne undervisningsopplegg og kartlære, men morsomst er det å bruke kartsiden. Man kan se naturfarer av mange slag, bl.a. hvor det finnes radon og hvilke naturtyper som finnes i et område. Energiressurser, folketall, oljesøl og miljøvern er andre ting som kan vises på kartet. Du kan måle avstander og areal og se været på et sted.
Barnetråkk er en del av nettstedet. Barn kan registrere

• skoleveien sin, og angi om den er trygg eller farlig
  
• leke- og oppholdsarealer
  
• steder de liker, unngår eller ønsker å utbedre
  
  Klassen må registres på kartiskolen og ha kontakt med en i kommunen slik at det elevene registrerer k.an bli tatt med i planprosessen
  
  
  
  
  
  
  
  
   
  

Makrofotografering

 Skogstorkenebb

Jeg har jo tatt nærbilder før, men ikke med et makroobjektiv ned til målestokk 1:1. Dybdeskarphet må man ha nok av, så jeg gikk over til manuell innstilling. Solskinnet hjalp også godt til. Men lukkertiden ble så lang at et enkelt stativ, gorillapod, ble det neste på innkjøpslisten. Men jeg prøvde allikevel uten, liggende på alle fire og støttet meg der det gikk an for å holde kameraet stille. Litt greiere ble det med stativet. Med digitalt kamera kan jeg jo ta så mange bilder jeg vil og håpe at to av dem blir bra nok.

Humleblom

Lekser og læring og motorikk

I en artikkel i Aftenposten gjengitt i forskning.no forrige uke mener Hermundur Sigmundsson (ved NTNU, prof. i biologisk psykologi) at skolereformatorene ikke tar hensyn til hvordan hjernen lærer. Oppmerksomheten må rettes mot selve undervisningen. Læringsutbyttet kan bli større med enkle midler. Han skriver at forskning viser at det er fire generelle prinsipper som er viktige når det gjelder læring

• intensitet 
• du må øve mye og ofte
• progresjon
• starte på riktig nivå
• utfordringer i forhold til ferdigheter
• positiv feedback
• ros når eleven lykkes
• selvmonitorering
• oppgavene bør være lagt opp slik at eleven selv ser når de mestrer.

Læringsforskning viser at lekser er viktige for læring og at ferdigheter læres gjennom spesifikk trening med høy intensitet. Derfor må det legges til rette for at eleven kan trene nok på de viktigste ferdighetene.
Vi må ha

• målfokus
• høy intensitet i læringsprosessen
• tilpasset progresjon
• vurdering av måloppnåelse

Stoffet er utdypet i en artikkel fra 2009
Hermundur Sigmundsson har også forsket på barn og oppfølging og trening av motoriske vansker .  Barn blir for mye beskyttet i vanlig lek. De må få herje og slå seg. Flere lenker til artikler om dette

Oversettelse mellom to språk

med Google Translate blir stadig bedre og nå kan du også få lest opp oversettelsen med en noe robotaktig stemme. Jeg prøvde å oversette en setning (se skjermbilde) fra norsk til engelsk og tilbake og høre den opplest. Den engelske stemmen var bra med litt setningsmelodi, mens den norske mer hakkete og ikke alltid like norsk i uttalen. Prøv selv! Du kan i hvertfall få høre tilnærmet riktig uttale av engelske ord hvis du skriver inn ordene du skal øve på til neste gloseprøve. Foreløpig ser det ut til at tjenesten ikke klarer å lese opp mer enn et par linjer.

Vann - et emne i naturfag og geografi

Jeg kom over vannkunnskap.no under leting etter ideer i emnet faste stoffer, gasser og væsker. Vann er jo noe eget siden vi kan observere det i alle de tre formene i dagliglivet uten å gjøre noe særlig ekstra. Fint med eget bildegalleri med frie bilder som elevene kan bruke når de lager sine egne arbeider om vann. Dessverre fant jeg ikke noe om vann som fast stoff,gass og væske, men en god ressurs bygget rundt kompetansemålene i K06

Årets siste skitur søndag 9.mai

gikk til Oppkuven. Halve distansen gikk på bena og halve på ski og i overgangen gled jeg fra snøflekk til snøflekk, men målet ble nådd. Der løypa går over myr var det nødvendig å ta en tur innom skogkanten for å komme frem så løypa holder nok ikke så lenge fremover hvis du ikke går med gummistøvler. Sol som gikk over til skyet, men allikevel nok til at jeg kjente den i kinnene om kvelden.

World of Meters

En ganske fascinerende side www.worldometers.info hvor du kan følge utviklingen av folketallet på jorden, netto tilvekst, biler og sykler som er solgt i år og internett-brukere nå. Alt er løpende, men beregnede, tall og det å se tallene løpe ble utgangspunkt for forbauselse og diskusjon blant elevene. Mange av tallene har lenker til sider som viser flere tall og hvilket grunnlag tallene bygger på + mer informasjon. Du kan også se på jordens gjennomsnittstemperatur og tall om forurensing. Ikke alt egner seg for alle, antall selvmord ville jeg nok ikke vise og hva med en del andre tall under Helse-delen? Det går an å vise siden med norsk språk (øverst til høyre kan du velge språk), men da forsvinner lenkene til de engelske sidene med tilleggsopplysninger.

Bokhylla - les bøker på nett

Norges største digitale bokhylle er gratis for brukerne. Her kan du lese 14.000 bøker fra 1990-tallet på nett, pluss 3.500 eldre bøker.
Har du lyst til å lese bøker utgitt på 1990-tallet eller bøker som er skrevet av forfattere som døde før 1940. Her kan du finne dem og lese dem.
Litt om hva du kan få tilgang til ser du her på faktasiden.

Nyttige verktøy - finne slettede filer

Jeg kom nylig over Recuva som er et meget nyttig verktøy for å gjenopprettede filer som er blitt borte eller ikke vises i utforsker av en eller annen grunn. Jeg har allerede hjulpet flere elever som ikke fant igjen sin særoppgave på minnepinnen sin. Recuva fant dem på sekunder og fortvilelse ble til glede. Veiviseren som følger med er grei, minnepinne kalles her Media Card. Du kan også velge hva slags dokumenter den skal lete etter og det setter ned søketiden. Du kan bruke Deep Scan, men da øker søketiden en god del, så bruk den bare hvis du ikke finner den med vanlig søkemetode.
I listevinduet med resultatene har du flere valg du kan utforske og programmet er delvis oversatt til norsk. REcuva har en side med liste over hva du kan gjøre med programmet. Det er greit å kunne ta med programmet på en minnepinne for å hjelpe andre.