Norske IKT-ord

Skal vi si e-mail eller e-post (eller epost?). Og hva med denne prikken i internett-adressen? Litt å lure på på eller er det ikke det? Jeg begynte å tenke på dette igjen etter å ha lest en artikkel i Aftenposten. Det er jo en hel del ord som vi bruker ukritisk den engelske versjonen av alle dataordene av. Noen ganger finnes det ikke så gode norske termer eller de er lengre ( en meget viktig grunn til at man foretrekker de engelske, tror jeg) Språkrådet har noen forslag. Hvor mange av dem bruker jeg istedetfor de engelske? Lærere burde være ganske bevisste på ordbruken, men bruken av engelske ord florerer på nettet og i datablader. Jeg prøver i hvert fall å bruke nettside, epost, krøllalfa, punkt. Hva gjør du?

Det er vel dette vi venter på - full fart ned fra Hansemyrene til Søkedalen skole

 

og så kom det natt til julaften, men det kunne godt vært mildere, -20 inne i Sørkedalen!

Digital kompetanse

er et tidskrift fra Universitetsforlaget hvor har jeg lest utvalgte artikler i noen år. Utvalgte fordi noen var for teoretiske eller for kronglete engelsk eller ganske enkelt ikke innenfor det jeg interesserer meg for eller hadde tid til!
Jeg haddde nettopp fått giroen for neste års abonnement til innbetaling da jeg fikk brev om at tidsskriftet opphører på papir, blir gratis og bare kan leses på nett.  Et tidsskrift om digital kompetanse burde vel ikke finnes på papir eller? Giroen ble kastet.
Nå vel, jeg gikk inn på Universitetsforlaget sider på idunn.no og registrerte meg som bruker for å få e-post når det kommer nytt nummer. Tenkte jeg kunne lese noen gamle nummer allerede nå, men der var det priser på alt. Det blir vel ikke noe gratis før etter 1.januar, men da prøver jeg igjen.

Satse på elevene

Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi og tidligere statsråd, har foreslått å bruke deler av oljefondet på utdanning i stedet for å satse på aksjer og mener det en bedre anvending av pengene og de vil gi bedre avkastning. For hver elev som klarer skolen og kommer i jobb og ikke på trygd, spares mange millioner. Ingen dum tanke, den har mye for seg. Norman vil trekke de dyktigste til læreryrket ved å øke lønningene.
Dette syns jeg henger sammen med at det har vært en del snakk i det siste om å tilpasse VGS  til de elever som vil trives bedre med en mer praktisk skole og ingen ting er bedre, men glem ikke at selve forebyggingen starter helt nede i småskolen og barnehagen. Grunnskolens trinn 1.-4. har fått omtrent en stilling pr.skole for å forsterke undervisningen i basisfagene. Det blir ikke mye pr.klasse når 1.-4.kan ha fra 8-12 klasser, men det er en start.  Håper dette vil gjelde trinnene over også etterhvert. Det er en stor overgang mellom 4. og 5. og hjelp trengs til deelevene som ikke mestrer overgangen og spesielt den første tiden på 5.trinn, både når det gjelder lesing og læringsstrategier og økte krav til IKT-bruk.

Høststemning

Begreps- og ordtrening

Under en prat med kolleger da  begynte vi å lure på i hvor stor grad barn forstår ord som vi bruker i dagliglivet. Tar vi forståelsen av mange ord som vi voksne bruker med selvfølgelighet, for gitt? Er flere ord egentlig "fremmedord" for mange barn? Tenk bare på mange ord i eventyr, et tema som kommer flere ganger i løpet sv skoletiden.
Grunnen til undringen var at en lærer hadde hatt en samtale med barn om kaker og bløtkake spesielt og kommet til ordet krem. Hva er det? Hvor kommer kremen fra? Flere løsninger ble kastet frem,før kua kom på banen. Men hvor på kua kommer kremen ut?
Dette førte til at vi kastet frem ideer til trening av begrepsinnholdet i ord. Dagens ord - ukens ord - fremmmedord - bruke ordene i ukens diktat slik at læreren dikterte forklaringen til ordet eller synonym når elevene skal skrive ordene, ikke bare ordet eller ordet i en setning.
Elevenes oppgave kan være å finne forklaring og synonymer og bruke ordet i setninger som skal vise betydningen av ordet. Det er en god investering å bruke noen minutter hver dag på et og et ord.
Til engelsk har jeg sett lister over ord man skal beherske på hvert trinn. Det hadde vært fint å ha på norsk for å sikre et grunnvokabular. En slik liste kunne brukes som utgangspunkt for denne befgrepstreningen

Nasjonale prøver

For en stund siden var vi ferdige med nasjonale prøver. To av disse, engelsk og matematikk foregikk på nett. Jeg la merke til at ikke alle elever hadde like lett for å lese og finne frem på skjermen selv om vi hadde brukt demo-oppgavene.
Jeg syns vi må trene på å lese lengre tekster på nett allerede på 3. og 4.trinn ( (og kanskje på 2.trinn). Det må skje etter en plan og jeg skal legge det inn i våre IKT-planer.
Men hva er forskjelllen på å lese på nett og å lese i bok? Hvilke teknikker og strategier skal vi lære bort?
En artikkel jeg fant fra Lesesenteret i Stavanger handler om hvorfor vi leser dårligere på skjerm

Nyttige verktøy 1 - Dropbox

For en stund siden ble jeg oppmerksom på Dropbox. Det er en veldig grei måte å "ha med seg" dokumenter og annet som jeg arbeider med både på jobb og hjemme. Det er bare å lagre og rett etterpå er dokumentet oppdatert hos Dropbox. Når jeg åpner Dropbox hjemme, er det nye dokumentet oppdatert der også (så lenge du er på nett). Man vet jo aldri hva som kan skje med slike gratistjenester så jeg lagrer bare "nøytrale" dokumenter der.
Kommunen jeg arbeider i har i lang tid arbeidet med en løsning slik at man kunne arbeide på sitt eget område hjemmefra, men av sikkerhetsgrunner må jeg da laste ned, skrive og laste opp selv når jeg skal gjøre endringer. Litt for tungvint, så jeg fortsetter med Dropbox.