Makrofotografering

 Skogstorkenebb

Jeg har jo tatt nærbilder før, men ikke med et makroobjektiv ned til målestokk 1:1. Dybdeskarphet må man ha nok av, så jeg gikk over til manuell innstilling. Solskinnet hjalp også godt til. Men lukkertiden ble så lang at et enkelt stativ, gorillapod, ble det neste på innkjøpslisten. Men jeg prøvde allikevel uten, liggende på alle fire og støttet meg der det gikk an for å holde kameraet stille. Litt greiere ble det med stativet. Med digitalt kamera kan jeg jo ta så mange bilder jeg vil og håpe at to av dem blir bra nok.

Humleblom

Lekser og læring og motorikk

I en artikkel i Aftenposten gjengitt i forskning.no forrige uke mener Hermundur Sigmundsson (ved NTNU, prof. i biologisk psykologi) at skolereformatorene ikke tar hensyn til hvordan hjernen lærer. Oppmerksomheten må rettes mot selve undervisningen. Læringsutbyttet kan bli større med enkle midler. Han skriver at forskning viser at det er fire generelle prinsipper som er viktige når det gjelder læring

• intensitet 
• du må øve mye og ofte
• progresjon
• starte på riktig nivå
• utfordringer i forhold til ferdigheter
• positiv feedback
• ros når eleven lykkes
• selvmonitorering
• oppgavene bør være lagt opp slik at eleven selv ser når de mestrer.

Læringsforskning viser at lekser er viktige for læring og at ferdigheter læres gjennom spesifikk trening med høy intensitet. Derfor må det legges til rette for at eleven kan trene nok på de viktigste ferdighetene.
Vi må ha

• målfokus
• høy intensitet i læringsprosessen
• tilpasset progresjon
• vurdering av måloppnåelse

Stoffet er utdypet i en artikkel fra 2009
Hermundur Sigmundsson har også forsket på barn og oppfølging og trening av motoriske vansker .  Barn blir for mye beskyttet i vanlig lek. De må få herje og slå seg. Flere lenker til artikler om dette

Oversettelse mellom to språk

med Google Translate blir stadig bedre og nå kan du også få lest opp oversettelsen med en noe robotaktig stemme. Jeg prøvde å oversette en setning (se skjermbilde) fra norsk til engelsk og tilbake og høre den opplest. Den engelske stemmen var bra med litt setningsmelodi, mens den norske mer hakkete og ikke alltid like norsk i uttalen. Prøv selv! Du kan i hvertfall få høre tilnærmet riktig uttale av engelske ord hvis du skriver inn ordene du skal øve på til neste gloseprøve. Foreløpig ser det ut til at tjenesten ikke klarer å lese opp mer enn et par linjer.

Vann - et emne i naturfag og geografi

Jeg kom over vannkunnskap.no under leting etter ideer i emnet faste stoffer, gasser og væsker. Vann er jo noe eget siden vi kan observere det i alle de tre formene i dagliglivet uten å gjøre noe særlig ekstra. Fint med eget bildegalleri med frie bilder som elevene kan bruke når de lager sine egne arbeider om vann. Dessverre fant jeg ikke noe om vann som fast stoff,gass og væske, men en god ressurs bygget rundt kompetansemålene i K06

Årets siste skitur søndag 9.mai

gikk til Oppkuven. Halve distansen gikk på bena og halve på ski og i overgangen gled jeg fra snøflekk til snøflekk, men målet ble nådd. Der løypa går over myr var det nødvendig å ta en tur innom skogkanten for å komme frem så løypa holder nok ikke så lenge fremover hvis du ikke går med gummistøvler. Sol som gikk over til skyet, men allikevel nok til at jeg kjente den i kinnene om kvelden.

World of Meters

En ganske fascinerende side www.worldometers.info hvor du kan følge utviklingen av folketallet på jorden, netto tilvekst, biler og sykler som er solgt i år og internett-brukere nå. Alt er løpende, men beregnede, tall og det å se tallene løpe ble utgangspunkt for forbauselse og diskusjon blant elevene. Mange av tallene har lenker til sider som viser flere tall og hvilket grunnlag tallene bygger på + mer informasjon. Du kan også se på jordens gjennomsnittstemperatur og tall om forurensing. Ikke alt egner seg for alle, antall selvmord ville jeg nok ikke vise og hva med en del andre tall under Helse-delen? Det går an å vise siden med norsk språk (øverst til høyre kan du velge språk), men da forsvinner lenkene til de engelske sidene med tilleggsopplysninger.

Bokhylla - les bøker på nett

Norges største digitale bokhylle er gratis for brukerne. Her kan du lese 14.000 bøker fra 1990-tallet på nett, pluss 3.500 eldre bøker.
Har du lyst til å lese bøker utgitt på 1990-tallet eller bøker som er skrevet av forfattere som døde før 1940. Her kan du finne dem og lese dem.
Litt om hva du kan få tilgang til ser du her på faktasiden.

Nyttige verktøy - finne slettede filer

Jeg kom nylig over Recuva som er et meget nyttig verktøy for å gjenopprettede filer som er blitt borte eller ikke vises i utforsker av en eller annen grunn. Jeg har allerede hjulpet flere elever som ikke fant igjen sin særoppgave på minnepinnen sin. Recuva fant dem på sekunder og fortvilelse ble til glede. Veiviseren som følger med er grei, minnepinne kalles her Media Card. Du kan også velge hva slags dokumenter den skal lete etter og det setter ned søketiden. Du kan bruke Deep Scan, men da øker søketiden en god del, så bruk den bare hvis du ikke finner den med vanlig søkemetode.
I listevinduet med resultatene har du flere valg du kan utforske og programmet er delvis oversatt til norsk. REcuva har en side med liste over hva du kan gjøre med programmet. Det er greit å kunne ta med programmet på en minnepinne for å hjelpe andre.

Norske IKT-ord

Skal vi si e-mail eller e-post (eller epost?). Og hva med denne prikken i internett-adressen? Litt å lure på på eller er det ikke det? Jeg begynte å tenke på dette igjen etter å ha lest en artikkel i Aftenposten. Det er jo en hel del ord som vi bruker ukritisk den engelske versjonen av alle dataordene av. Noen ganger finnes det ikke så gode norske termer eller de er lengre ( en meget viktig grunn til at man foretrekker de engelske, tror jeg) Språkrådet har noen forslag. Hvor mange av dem bruker jeg istedetfor de engelske? Lærere burde være ganske bevisste på ordbruken, men bruken av engelske ord florerer på nettet og i datablader. Jeg prøver i hvert fall å bruke nettside, epost, krøllalfa, punkt. Hva gjør du?

Det er vel dette vi venter på - full fart ned fra Hansemyrene til Søkedalen skole

 

og så kom det natt til julaften, men det kunne godt vært mildere, -20 inne i Sørkedalen!

Digital kompetanse

er et tidskrift fra Universitetsforlaget hvor har jeg lest utvalgte artikler i noen år. Utvalgte fordi noen var for teoretiske eller for kronglete engelsk eller ganske enkelt ikke innenfor det jeg interesserer meg for eller hadde tid til!
Jeg haddde nettopp fått giroen for neste års abonnement til innbetaling da jeg fikk brev om at tidsskriftet opphører på papir, blir gratis og bare kan leses på nett.  Et tidsskrift om digital kompetanse burde vel ikke finnes på papir eller? Giroen ble kastet.
Nå vel, jeg gikk inn på Universitetsforlaget sider på idunn.no og registrerte meg som bruker for å få e-post når det kommer nytt nummer. Tenkte jeg kunne lese noen gamle nummer allerede nå, men der var det priser på alt. Det blir vel ikke noe gratis før etter 1.januar, men da prøver jeg igjen.

Satse på elevene

Victor Norman, professor i samfunnsøkonomi og tidligere statsråd, har foreslått å bruke deler av oljefondet på utdanning i stedet for å satse på aksjer og mener det en bedre anvending av pengene og de vil gi bedre avkastning. For hver elev som klarer skolen og kommer i jobb og ikke på trygd, spares mange millioner. Ingen dum tanke, den har mye for seg. Norman vil trekke de dyktigste til læreryrket ved å øke lønningene.
Dette syns jeg henger sammen med at det har vært en del snakk i det siste om å tilpasse VGS  til de elever som vil trives bedre med en mer praktisk skole og ingen ting er bedre, men glem ikke at selve forebyggingen starter helt nede i småskolen og barnehagen. Grunnskolens trinn 1.-4. har fått omtrent en stilling pr.skole for å forsterke undervisningen i basisfagene. Det blir ikke mye pr.klasse når 1.-4.kan ha fra 8-12 klasser, men det er en start.  Håper dette vil gjelde trinnene over også etterhvert. Det er en stor overgang mellom 4. og 5. og hjelp trengs til deelevene som ikke mestrer overgangen og spesielt den første tiden på 5.trinn, både når det gjelder lesing og læringsstrategier og økte krav til IKT-bruk.

Høststemning